Store forskningsmiljøer er ikke nødvendigvis de beste

Tanke om innspill til KDs forskningsmelding 2013 I siste nummer av OECDs tidsskrift om høyere utdanning foreligger en interessant artikkel skrevet av Ralph Kenna og Bertrand Berche fra henholdsvis universitetene i Coventry og Nancy. Som ikke-matematiker har undertegnede få forutsetninger for å forstå artikkelforfatternes bruk av matematiske modeller. Men dersom deres regneferdigheter skulle få karakteren godkjent bør resultater de kommer opp med vise seg å kunne få betydning. Deres forskningstema har vært hva som bør kalles «kritisk masse» i en akademisk forskningsgruppe og hvilke konsekvenser dette bør ha for forskningspolitikken. Deres forskning er basert på data hentet for siste evaluering av det britiske forskningssystemet. De hevder innledningsvis at dagens mest benyttede teori er «desto større – desto bedre». Men Kenna og Berche mener dette gjelder bare opp til et visst punkt. Dette punktet kalles «den øvre kritiske masse som er tilpasset de respektive disipliner». Over «den øvre kritiske masse» fragmenteres forskningsmiljøet i ikke nødvendigvis produktive sub-grupper. Kenna og Berche mener at noen forskningsmiljøer vil være for små. Det finnes også "en nedre kritisk masse". Men forskningspolitisk bør de gode (ikke nødvendigvis de største) forskningsmiljøene stimuleres til å nå "den øvre kritiske masse" fremfor at forskningsgrupper som allerede befinner seg over denne grensen, skal stimuleres til ytterligere vekst. Interaksjon mellom forskere er viktig, men det skapes ikke god forskning av en hvilken som helst interaksjon. Kenna og Berche hevder at det finnes et maksimum av antall kollegaer som kan samarbeide meningsfullt. Det skal bli spennende å se hva KDs forestående forskningsmelding vil si om dette tema. Ralph Kenna og Bertrand Berche; Critical masses for academic research groups and consequenses for higher education research policy and management, i Higher Education and Management vol.23/3, OECD 2011

Lagt ut: 2012-03-01 16:41:18
Tilbake